1962–1967
En tøff start.
Soichiro Honda sa at «suksess er 99 prosent fiasko», og vi har stått overfor utallige utfordringer siden vi begynte å teste i 1962 som forberedelse til vårt aller første Formel 1-løp i 1964 ved Ungarns Grand Prix.
-
DE FØRSTE ÅRENE
-
EN GULLALDER
1986–1988
Bla
1962 – En drøm blir født
Den legendariske Honda RA271. Det var den første japanske bilen som deltok i Formel 1, og ble drevet av en 1,5 liters V12-motor. Vi var ett av bare noen få lag som bygde både motor og chassis selv. Det var en fullblods Honda tvers igjennom.
1965 – Brennende lidenskap
Flammen brenner i alle som er involvert i racing, og de mange timene med forberedelse gjør hele forskjellen. Det våre lag lærte i de første årene førte oss til slutt til vår første seier i 1965 i Mexicos Grand Prix.
1967 – Brennhet konkurranse
John Surtees bidro til å utvikle den ikoniske RA300. Med sin 48-ventilers V12-motor styrte han den i 1967 til vår andre Formel 1-seier på Monza. Etter denne store suksessen måtte vi innstille racingprogrammet i 1968 og fokusere på bilproduksjonen vår, men vi kom tilbake i 1983.
1983 – Flammen slukner aldri
Det var ikke lett å være tilskuer i alle disse årene, men endelig, 15 år senere, var vi tilbake – denne gangen som motorleverandør til Spirit Racing, med elektronisk styrt, programmert drivstoffinnsprøytning – PGMFi – 1,5 liters V6 turbo RA163E. Det var godt å være tilbake.
1984 – Større flamme
I 1984 begynte vår utholdenhet og vilje til å ta sjanser å lønne seg, og Keke Rosberg vant Dallas Grand Prix i USA i en Williams-bil med Honda-motor – vi var tilbake! Men som før var vi ikke fornøyd med en seier.
1986 – Tilbake for fullt
Vår RA166E V6 turbomotor var dominerende, og Williams-Honda FW11 ble ansett som en av de kraftigste bilene i 1986-sesongen. Vi var bare to poeng fra seieren i fører-VM, men med Nigel Mansell vant vi konstruktørmesterskapet, og det markerte begynnelsen på en gullalder.
Gullalderen
I 1987, med Honda-motor i både Lotus og Williams, gikk Soichiro Hondas drøm om seier i oppfyllelse – vi vant VM for førere og for konstruktører.
Honda-effekt
Vår seiersrekke fortsatte i 1988 med McLaren som tok motorene våre til topps med Alain Prost og Ayrton Senna som kjørte RA168-E V6 med turbolader. Vi vant 15 av 16 løp det året, med Ayrton som tok serien i VM for førere, og vi forsvarte tittelen for konstruktører.
Legender i motorsporten
I 1989 valgte McLaren-Honda-teamet en unik V10-motorstrategi etter at turboer ble forbudt. Vi tok hjem konstruktørseieren nok en gang med Ayrton Senna og Alain Prost – denne gangen med Prost som tok førertittelen.
Drivkraft
Gerhard Bergers seier for McLaren-Honda i Australia Grand Prix i 1992, som var årets siste løp, rundet av vår andre F1-æra. Vi var likevel involvert og leverte motorer i de påfølgende sesongene, men nå i mindre grad, frem til vi fikk "kallet" i år 2000.
Neste nivå
Tempoet økes.
I 2000 vendte vi tilbake som motorleverandør til BAR-teamet, og i 2004 tok vi andreplassen. I 2006 vant laget, nå omdøpt til Honda F1 Racing, Ungarns Grand Prix – løpet der Jenson Button tok sin første seier i Formel 1. Motorprogrammet «Earth Dreams» startet i 2007, men vi måtte trekke oss ut på grunn av den globale finanskrisen. I 2009 fullførte det omdøpte Brawn GP-teamet utviklingen av bilen, og sammen med Jenson Button vant de seks av de første syv løpene og avsluttet sesongen som vinnere av både fører- og konstruktørmesterskapet.
Nytt liv i gamle glør
Fra 2014 gikk Formel 1 over til hybridkraft, og bilene ble drevet av effektive 1,6 liters turboladede motorer. Sportens magi ble uimotståelig, og i 2015 var vi tilbake på banen og revitaliserte ett av de mest berømte racing-partnerskapene noensinne – Honda-McLaren.
Grunnoppskrift for fremtiden
Med Scuderia Toro Rosso-laget som ny partner begynte vi å teste STR14 og RA618H. Dette året ble det også en endring i ledelsen for Honda Racing F1, da Toyoharu Tanabe gikk inn i den nye rollen som teknisk direktør. Samtidig oppnådde vi vårt beste resultat siden comebacket, med en fjerdeplass i Bahrain. Selv om det tilsynelatende var et skuffende år med tanke på resultater, dannet det en god plattform for fremtidig utvikling.
Nye team og nye ansikter
I 2019 besluttet Aston Martin Red Bull Racing, i tillegg til Scuderia Toro Rosso, å bruke Honda-krefter. For første gang siden 2002 hadde vi fire biler på banen med våre motorer. Vi tok også hjertelig i mot nye ansikter i Honda-familien – Alex Albon og Daniil Kvyat kom til som førere F1 Paddock sammen med Pierre Gasly og Max Verstappen, som tok ni pallplasser, hvorav tre seiere. Scuderia Toro Rosso høstet sin største poengsum noensinne og inntok pallen to ganger. Daniil Kvyat på søkkvåte Hockenhiem – P3 og Pierre Gasly slo Hamilton på målstreken i Brasil og tok P2.
Oversikt over 2020-teamene
Aston Martin Red Bull Racing
Racerbilen RB16
Max Verstappen og Alexander Albon
Tre seiere: Østerrike, Tyskland og Brasil
Runderekord, Verstappen
Hungaroring 1,14,572
Scuderia Alpha Tauri
Racerbilen AT01
Pierre Gasly og Danil Kvyat
P2: Brasil
Raskeste runde, Gasly
Shanghai International Circuit 1,34,547
Bilene i Hondas utvalg
Racing-DNA finnes i alle våre biler, ta en titt og se.